Breilastet’s Blog

Helt fantastisk…

Jeg kommer aldri til å bli lei denne dansen.. Den er bare helt… nydelig… Nei, jeg har nesten ikke ord…

Sånt gjør jeg når jeg ikke får sove..

I dag har jeg stilledag. Jeg har sånne dager av og til. Da vil jeg helst ikke snakke med noen. Om noen sier noe, så svarer kort og smiler forsiktig. Det er ikke for å være slem eller frekk, jeg har bare ikke noe bra dag. Jeg blir sånn når ting ikke går som det skal. Når det som skal være bra, ikke er bra. Jeg har liksom ikke noe å si. Jeg føler bare for å ligge under dynen og vente på at alt skal bli fint igjen. Det funker ikke så ofte sånn. Ofte så blir det ikke noe bedre i det hele tatt. Derfor stod jeg opp i dag. Jeg har ikke gjort noe, men jeg har stått opp, dusjet og kledd på meg. Det er da noe. Men jeg må være stille. Vanskelig å gjøre noe annet når jeg ikke har noe å si.

Nå skal jeg tulle meg inn i teppet og se på tv. Planen for i kvelden er å se UNICEF humorkveld. Jeg håper det er litt morsomt iallfall, sånn at jeg trekker litt på smilebåndene.

Fokusen på kameraet mitt er fikset. Jeg feirer med å ta fine bilder av megselv:

Det var bare det!

Først av alt: Christine, vær glad! Jeg sitter å trykker på skjermtastaturet mitt nå, siden jeg ikke kan bruke bokstavene jeg bruker mest. Alt jeg gjør for deg…

Så, til poenget. Damen utfordret meg, og jeg tar jo alltid (når jeg kjeder meg) en utfordring.

1. Gå til mine bilder/mapper
2. Velg den 6. mappen
3. Velg det 6. bildet
4. Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Inviter 6 nye og link til dem. Gi beskjed om utfordringen

Marte og jeg var på Åsane senter en dag (jeg dro henne med. Jeg måtte jo shoppe litt….) og vi fant en STOR Ole Brumm utenfor lekebutikken. Vi måtte jo ta og klemme litt på den, og da måtte jeg ta et bilde og. Vi var jo fryktelig søte og da.. Det var også den dagen vi besøkte Angie på jobb og hun lagde burger til oss. Tjohei.

Nå må jeg utfordre, så jeg utfordrer:

Cathrine

Kim

Katrine

Maya

Marte

Renè

Nå er jeg på campingtur hos Kim. Hvorfor jeg blogger skal jeg fortelle nå. Han dusjer og jeg kan ikke blogge hjemme… “Hvorfor det da, Mariel?” spør du gjerne nå. Jo, det skal jeg fortelle deg. Tastene på venstre side fungerer ikke. Noen fungerer, men de fleste er død. “Hæh? Sluttet de bare å fungere?”. Nei.. Jeg hadde vært nede på kjøkkenet og hentet meg et savnet glass cola. Jeg var glad og lykkelig og ante fred og ingen fare da jeg tuslet stille opp på rommet igjen. Det je glemmer når jeg er i lykkerus og har fått cola, er at jeg ikke kan gå. Dette resulterer i at i det jeg skal bøye meg så vidt ned for å sitte fra meg glasset, så snubler jeg i føttene mine. Cola spretter opp av glasset og ned i tastaturet. KJEMPEGØY! Så nå kan jeg ikke skrive så mye. Jeg driver å kopierer inn bokstaver i word for å kunne sette sammen passordet mitt til facebook og mail (ja, jeg er så avhengig). Jeg kunne gjort det lettere å bare gå ned en etasje og gjøre det der, uten å måtte kopiere inn, men det er jeg for lat til. Jeg har heller ikke penger til noe nytt nå. Jeg kunne jo så klart kjøpt meg en ny pc og kommet med kommentaren “neei, du skjønner… jeg trengte ny data, så du får ikke julegave i år…Sorry, dude…”, men jeg er rett og slett for grei til sånt. Dessuten stoler jeg på at disse personene skal gi mer penger til ny pc til bursdagen…. Hinthinthint…

Nei, nå er det middagstid. Spagetti står på menyen. Det har jeg bestemt. Så skal jeg ta på meg kjole og drikke meg full. TJOHEI! Okey, ikke direkte full.. Drikke meg glad, heter det! Ha en fin helg, godtfolk!

(Jeg kan jo meddele at jeg er totalt hektet på farmville nå som jeg ikke kan bruke tastaturet mitt. Jeg trenger jo ikke tastaturet. Herlig! Ja, og kabal da. Kjempegøy!)

Merkelig hvordan bloggen roper på meg når jeg kjeder meg. Det er tidsfordrivet mitt. Jeg liker ikke så godt å skrive ellers. Det at jeg skriver når jeg kjeder meg er sikkert grunnen til at alt jeg skriver blir kjedelig. It all makes sense now.

Ja, sånn ellers har vi besøk av broren min i helgen. Han broren ingen vet om, vet dere. Alle tror jeg har én bror, føler jeg. Men jeg har to. Nummer to er en skikkelig smarting. Han er en sånn jeg ser opp til. Han jobber på universitetet i Oslo. Det er litt kult.

I morgen skal jeg prøve å stå opp i tide til å slå ihjel litt tid med Kat før hun skal på besøk til pappaen. Jeg har ikke sovet så godt i det siste, så jeg ga meg lov til å sove til jeg våkner i morgen. Etter tiden med Kat er over skal jeg på kino, tror jeg. De fire siste gangene jeg har vært på kino har jeg vært alene, tror jeg. Det er litt ubehagelig, men samtidig litt fint. Jeg er ikke avhengig av andres selskap når jeg er på kino. Det er filmen sin tid. Det er meg og filmen. Det kan være verdens teiteste film, men akkurat da kan filmen og jeg være bestevenner. Filmen tar seg tid til å vise det den er stolt av til meg. Bare meg. Jeg trenger ikke å være bekymret for at de andre vennene mine ikke skal like den nye vennen min. Den nye vennen min kan jeg ha i all hemmeliget. Ingen andre trenger å vite om det. Det er sånn jeg har det med mange av filmene mine. De er bestevennene mine som tar seg tid til meg akkurat når jeg trenger det, og jeg gir dem tid. Det er fint. Ofte er de ganske forferdelig. Da gråter jeg ofte litt. Jeg gråter veldig lett av filmer. De kan røre meg helt ekstremt. Etterpå er jeg kanskje glad i dem igjen, andre ganger hater jeg dem fortsatt. Det forandrer seg. Jeg har over hundrede venner her på rommet mitt. De er borte i hyllen der. Jeg har betalt for dem, men det går greit. De er trofast.De er her når jeg er ensom.

Men ikke misforstå meg! Jeg elsker å dele filmvennene mine med de ekte vennene mine. Det er fint sånn. Ofte så blir vi gode venner hele gjengen og vi koser oss sammen!

Ja, jeg skal på kino i morgen. Jeg merker det nå.

Blir det sånn som dette..
Nei, srsly. Dette er skrevet i svime, så ikke forvent noe som helst underholdning, what so ever. Les om du ønsker. Jeg poster det fordi jeg koste meg når jeg skrev det. Jeg leser ikke igjennom det en gang. Jeg er altfor trøtt..

I dag var jeg med Kat. Vi snakket om at det er tåpelig å ikke oppleve noe. At vi ikke reiser og lærer mer om andre kulturer. Jeg vil det. Jeg elsker å reise. Om jeg var rik ville jeg reist hele tiden.

Jeg har også sett på leiligheter og sånt. Jeg har litt lyst til å flytte, skjønner dere. Tror jeg hadde kost meg litt. Men jeg tør ikke å flytte ut alene har jeg kommet frem til. Ikke første gangen jeg skal flytte. Jeg må lære meg å være alene først. Sakte men sikkert. Jeg er så selskapssyk, skjønner dere. Blir dritlei mitt eget selskap og blir mest sannsynlig emo og grinete. Dessuten har jeg ikke penger til å flytte ut alene.

Nå bør jeg sove. Jeg har tenkt til å stå litt tidlig opp i morgen. Planene jeg hadde ble avlyst, men jeg skal prøve å finne på noe. Var godt å komme seg ut blant folk i dag. Jeg merket det. Tiden gikk kjempefort og jeg koste meg. Eneste er at jeg er så trøtt. Jeg har begynt på en antibiotika som tar knekken på meg. Det er ikke så gøy. Det er masse piller og. Får vondter i magen av dem fordi de er ganske sterke. Men jeg trenger dem vel, tenker jeg. Den svenske doktoren sa iallfall det. Han hadde blondt, krøllete hår. Jeg hadde litt lyst å ta i det, men det hadde blitt litt rart, derfor skal jeg heller dra til Manger og ta i Maya sitt blonde, krøllete hår. Det er ikke like rart. Eller så kan jeg ta i Geir sitt. Jeg kan ta i Kim sitt også, men det er ikke blondt og krøllete, men jeg liker det selv om. Jeg merker at jeg er trøtt nå. Skrivingen går av seg selv, men det er ingen mening i det jeg skriver. Det er random. Det er sånn jeg skriver når jeg er trøtt. Mesteparten av alle mine skolestiler etter niende klasse er litt sånn. For jeg klarer ikke å skrive noe om dagen. Det går av seg selv om natten. Det er litt deilig, men litt rart. Og ikke særlig bra, det så man på karakterene jeg fikk. Men det gjorde ikke alltid noe. Ofte så koste jeg meg mens jeg satt og trykket på tastaturet. Jeg liker lyden, og jeg liker egentlig tastaturet mitt, selv om ingen andre gjør det. Spaceknappen er fucket, men jeg er vant til den, så den plager meg ikke så veldig. Den plager alle andre. Jeg bryr meg ikke. Det er ikke deres pc. Det er min. Men nå skal jeg snart ha ny siden denne begynner å bli sliten. Det er litt rart, for jeg har ikke hatt den så lenge. Teknologien i dag er til for å bli ødelagt. På Åheim hadde vi en tv som vi hadde hatt i all evighet. Det var en stor kasse og hadde ikke fjernkontroll. Fargene var litt rar, men det gikk an å fikse litt på. Det gikk ikke an å skifte kanal om man hadde noe på fingrene, for man måtte ha.. uhm.. nakne fingre..? Jeg likte den tven. Den var fin og spesiell og den var Åheim. Men vi måtte kvitte oss med den på grunn av den ikke hadde det hullet som rikstvboksen skulle inn i. Den var ikke ødelagt. Den funket helt fint. Den var bare gammel. Nå har vi litt problemer med den store, fancye tven vi kjøpte i fjor. Det burde ikke være sånn. Det burde gått andre veien..

Jeg har sett weeds og i natt. Masse. Den var ferdig å laste ned rundt klokken tolv i går, så jeg skulle bare se én episode før jeg la meg. Det ble 5. og resten har jeg sett nå. Jeg liker weeds. Det er gøy. Det underholder meg og jeg koser meg. Det er litt som californication. og mange andre serier. jeg liker serier. Men jeg liker egentlig ikke å se på de før de er helt ferdig. Sånn at de ikke lager fler episoder. Jeg blir så utålmodig nemlig. Jeg vil vite hvordan det ender. Det er som en god bok som du ikke kan legge fra deg. Det er fint. Men nå må jeg sove, for nå treffer jeg ikke lenger de rette tastene. Men jeg koste meg i dag med omverden. Den var nesten som jeg husket den!

Jeg savner Kim!

I dag så jeg er gutt med langt krøllete hår og svettebånd. Det var ikke så stilig. Jeg hadde et sånt et en gang. Det var hvit og det stod “kiwi” med grønne bokstaver. Jeg brukte det aldri da. Jeg fikk det gjennom håndballklubben jeg spilte i. Men srsly. Var ikke spesielt stilig….

I dag når jeg satt på bussen på vei til byen så jeg at det regnet blader fra trærne. Jeg ble så glad at jeg begynte å smile for meg selv på bussen. Da jeg gikk av bussen regnet de fortsatt. Jeg kjente at de regnet ned på hodet mitt. Det var så fint at jeg smilte og gikk en omvei til jobb, men siden jeg ikke hadde nok klær på meg, så måtte jeg forte meg inn. Men det var fint! Høst, tenkte jeg. Og smilte.

I dag har jeg spist masse sjokolade. Det var godt, men nå er jeg litt kvalm. Men sjokoladene var gode!

I dag savnet jeg å sende meldinger til Kim når jeg var på jobb. Det var trist, for jeg har ingen å sende meldinger med når han er vekke. Jeg har kjøpt brevpapir som jeg skal skrive brev til Maya på og jeg har køpt strikk siden de gamle var slitt. Sånn! Så vet dere det!

Jeg hadde faktisk helt glemt bloggen, og det kan man jo ikke ha noe av, så nå skal jeg bare pjåte inn litt greier, før jeg må begynne å skru igjen!

Siden sist har jeg vært i Nice. Jeg elsket det. Stort. Vil tilbake akkurat nå! Fantastisk å se Adrian og Charlotte igjen! Jeg har tatt under 50 bilder da. “Hvorfor det da, Mariel? Du har jo et så fantastisk kamera!!!”(heheh), spør du kanskje nå. Jo, det skal jeg fortelle deg! Kameraet er bunkers og jeg kan kun ta bilder når kameraet står på “auto”, og det suger, så da lar jeg heller være. Da er det faktisk bedre å ta med et lite kompaktkamera!

Charlotte og meg med babyene våre! Min er litt dimling, men jeg er glad i den!

Dessuten har jeg funnet ut at jeg skal til St Paul de Vence en sommer! Jeg skal bo hos et gammelt, koselig ektepar som skal lære meg fransk og jeg skal jobbe i en av de koselige butikkene! Så vet dere det. Nå må jeg bare finne ut om det er noen som vil la meg bo hos seg og lære meg fransk! Heia!

Det er her du finner meg neste sommer. Håper jeg…

Jeg var også på Manger og så Maya spille for aller første gang (yus, I know. Jeg er en dårlig venn…). Det var kjempegøy og hun var kjempeflink! Ble stolt, jeg. Dessuten var Kim veldig snill som tok bussen til sammen tre timer for å være med. Vi koste oss! Bare synd vi ikke fikk vært der lenger enn vi gjorde, menmen. Vi kommer neste gang og! Jeg iallfall! Jeg fikk prøve Conrad. Det var fett! Jeg digger Conrad!Jeg var flink! Jeg fikk lyd!

Vi var glad for å besøke Maya!

Helt til sist så skal jeg vise dere det lille, fine skjerftet jeg kjøpte meg i Nice! Det er fint og jeg gleder meg til å bruke det! Snart på tide!

Det er forresten blått og ikke svart. Tror dere det vil holde meg varm i vinter?

Nå er det skrutid! Rommet mitt ser ikke særlig pent ut akkurat nå.

Det ligger litt skuffer rundt ellers og. Og noen i gangen…

Jeg tok de to siste bildene med webcammen min, som nesten er eldre enn meg… nesten…

Egentlig så bør jeg sove nå. Skal tidlig opp i morgen for å bli knadd av fysiomannen som skal gjøre meg frisk. Sier vi. Men jeg fikk ikke sove. Litt fordi jeg har sovet i hele dag, men også fordi jeg har en fæl vondt og krampe  hoften. Sånne voksekrampe-smerter, vet dere. Det er vondtvondtvondt! Men for å lette litt på vondten så begynte jeg å lese i en bok der det står masse om kjærlighet (boken heter “Til min aller kjæreste” og Kim fikk den til jul i fjor av meg, men jeg ville lese jeg også…). Der kom jeg over noe av det vakreste jeg har lest noen sinne, tror jeg. Det var så vakkert, og det passet meg så perfekt (de som kjenner meg, vet at jeg elsker lyden og følelsen av regnvær!). Og, nå skal jeg dele det, og to andre som jeg likte med dere!

Å ligge sammen med deg under tak, opplyst av stjerneskinnet – det er godt.
Å døse i blomsterduftende mørke – det er godt.
Men mest av alt regn – trommende og brusende gjennom takrennene
- og vi to, varme og tørre og trygge sammen,
i hverandres armer.
- Pam Brown.
Åh. Det er så nydelig at jeg får litt vondt…

Lenge før jeg ble voksen,
lærte teddybjørnen min meg hva det vil si å elske
- nemlig å være til stede
når det er behov for en.
- Jim Nelson
Jeg syns den var fin og. For det er jo sant. Og jeg elsker bamsen min!

Den største lykken i livet er å være sikker på at du er elsket for den du er,
eller mer presist, elsket på tross av den du er.
- Victor Hugo
Den husker jeg at jeg leste når jeg var lei meg en gang, og jeg ble faktisk litt glad.

Okok! Siste nå. Lover!

Det skal være en slik enhet mellom dere
at når én gråter,
vil den andre smake salt.
-Ordspråk (står ikke hvem som har sagt det i boken..)
Den fikk meg til å fnise litt..

Var ikke dette fint, dere? Jeg fikk iallfall en fin følelse. Den første er den nydeligste. Bare les det igjen! Nå skal jeg legge meg og drømme om kjærlighet! Natta!