desember 9, 2009 kl. 9:49 pm (Life)
Ellers hadde jeg det superfint i Trondheim. Jeg ønsker meg tilbake. Mannen min er fortsatt forsvunnet. Så om det er noen på Bare Blåbær (?) som leser; Jeg etterlyser en liten halvnaken mann med rosa innhold. Veldig fin. I miss him so. Ellers så kjøpte jeg verdens fineste tskjorte. J’aime bien les moustaches!
Nå skal jeg gå tilbake ett år. Eller rundt 10 måneder kanskje. Da var alt veldig fint. Savner det! Hadet.
desember 6, 2009 kl. 10:10 pm (Life)
Hei! Jeg sender en liten post fra Afrika! Kamilla ligger å sover, skjønner dere. Flinke jenten! Hun skal opp veldig tidlig, så jenten trenger litt søvn. Denne jenten er derimot ikke helt klar for sengen, så jeg har overtatt macen hennes og diller rundt. Jeg koser meg massemasse! Det var gøy å se Kamilla igjen, og ekstra gøy å se hvordan hun bodde. De er veldig snille her. De bar bagen min for meg. Ikke fordi jeg strevde fordi den var tung (for det var den ikke, og det er hjul på den..), men for å være snill. Jeg ble litt skeptisk med en gang, men jeg så han bare ville ta den inn på bussen for meg. Den bussen jeg skulle være med på, altså. Så da var det fint. Og, ikke minst, jeg skjønner hva de sier! Det er ikke gale. Men ja, jeg kom meg inn til sentrum men bare en person som sa at jeg så stokk dum ut… Tusen takk.. Så sa jeg hei til Kamilla og vi dro hjem og gjorde så og si ingenting før vi dro på butikken og handlet, for så å dra hjem å lagde middag og så litt på tv. Så dro vi helt inn til sentrum og hun viste meg litt steder før vi dro på en kafe og drakk billig øl. Så dro vi på kino og så New Moon.. Bajs… Men jeg lovte henne.. Og han som spiller Jacob var eyecandy, så det var litt ok. Så dro vi hjem og sov. I dag sov vi (Kamilla, jeg leste masse bok) lenge før vi spiste frokost rundt klokken tre. Så dro vi av sted for å se Kunstskolen sitt åpne hus. Det var mye veldig fint, men også veldig mye spesielt. Som et bilde av en mann som sto på en bro med buksene nede og var… vel.. Litt tent, kan man vel si. Flott… Så gikk vi videre inn i noen gater og snakket i et sett. Det blåste forresten helt ekstremt, så jeg fikk ting på øyet. Som vanlig. Så så jeg Nidarosdomen for første gang! In real life, altså. Utrolig nydelig. Så gikk vi tilbake og spiste på en resturant. Der fikk vi mye mat… Og jeg mistet mannen min! Den lipglossen min fra Urban Decay med mannen på. Han nakne. Jeg mistet den! Tenke seg til! Det var jo bare en liten testen, men likevel. Jeg likte mannen min. Jeg skal tilbake der i morgen og spørre om de har funnet mannen min. Jeg savner mannen min… Så dro vi hjem, gjorde oss klar for sengen, og så Billy Elliot. Filmen vår. Kjempekoselig. Elsker den filmen, og er spesielt fint å se den med Kamilla. Det er vår film. Jeg gomlet masse snop også…
Det er så langt vi har kommet. Kamilla er lagt og jeg sitter å trykker på maskinen hennes. I morgen skal damen på jobb, og jeg har store planer om å finne veien inn til sentrum helt selv.. tror jeg skal klare det. Det er ikke så vanskelig. Har jo gått der fire ganger nå! Og jeg skal selvsagt inn å spørre om de har sett mannen min. Jeg savner mennene mine! Kim og Timothy. Miss you!! Så skal jeg se om jeg får svidd av litt penger. De har sjokoladebutikker her! TO! Som jeg har sett. Og de er store. Jeg SKAL inn der i morgen. Og de har Zara! Dit skal jeg i moooorgeeen!!
Men nå skal jeg snart legge meg.. snart.. Høre litt Harry Potter først. En liten oppdatering fra Afrika, bare. Siden jeg ikke er klar for sengen enda.
Forresten! VET dere hva Kamilla får? Pakkekalender! Jeg er så SYKT misunnelig! Jeg syns Kamilla sin mamma skal snakke litt med min mamma og fortelle henne at jeg gjerne ønsker meg en pakkekalender! Det er så spennende! I dag fikk hun en søt julenisse som har fått plass oppe på tven! Koz!
Nei, nå er jeg faktisk ferdig! Sneiks!
desember 5, 2009 kl. 12:43 am (Life)
I morgen, klokken 12.55 sitter jeg på flyet. Jeg skal ut å reise nemlig. Jeg sa til min bror at jeg skulle til Afrika. Det er nesten Afrika. De snakker iallfall språk som er helt fremmed for meg der. Jeg forstår nok bare litt. Men det er ikke helt Afrika. Det er Trondheim. Eller, Bartebyen, som jeg kaller den. Jeg skal besøke min kjære Kamilla. Jeg skal endelig få besøke henne. Jeg har bare 2500kr, s jeg kan ikke bruke så mye penger, noe jeg hadde lyst til, men skittau! Jeg overlever! Hele turen er jo tross alt bare for å treffe Kamilla. Men jeg har ikke vært i Trondheim før, så det blir spennende. Jeg skal finne fram helt selv. Det blir spennende. Jeg er egentlig ubeskrivelig dårlig til sånt. Når jeg er alene, that is. Jeg blir så liten og usikker da. Når jeg er med venner er jeg stor og selvsikker.. Nesten.. Egentlig så forventer jeg at de skal vise meg veien sånn at jeg kan følge etter.. Men jeg skal klare meg! Hvis ikke har jeg allerede bestemt meg for å snakke engelsk dersom jeg trenger hjelp. Tenker at jeg ikke føler meg så dum da.. Dessuten forstår jeg engelsk bedre enn trøndersk, tror jeg.. Men det ser vi!
Kim reiste i dag. Det gjør egentlig ikke noe, siden jeg reiser i morgen. Men jeg savner han litt selvom. Han er for opptatt til å sende meg meldinger, så jeg føler meg som en skikkelig masakjerring når jeg sender meldinger! Men jeg er jo det, så jeg får vel bare leve med det. Dessuten skal jeg vekk, så da skal han få slippe maset mitt. Lucky bastard, poor Kamilla! Nei, dette er nok nattmas. Nå skal jeg gjøre det meste bortsett fra å sove.. Som vanlig. Så skal jeg sove litt, før jeg står opp og gjør meg klar til å fly avsted. Jeg skal pynte meg med krøllehår og converse vintersko, selv om jeg ikke liker dem. Men det er liksom de eller mamma sine selskinnsstøvletter, og selv om de er himmel om vinteren, så ser jeg ut som en vandrende sel i dem, for de er større enn meg… Nesten.. Ikke helt..
Men uansett er Graham Norton verdens kuleste mann! Jeg digger den mannen! Jeg vil nesten gifte meg med han! Men jeg har en enda kulere kjæreste og Graham er aå gay som man får det. Damnit!
desember 3, 2009 kl. 10:38 pm (Life)
Jeg har et fungerende tastastatur igjen. Kan du tro det? Det er ikke mitt da. Det tilhører Marte, og det fulgte med en mac. Ja, jeg låner macen til Marte. Hun er superdupersnill. Det er ikke som om hun er dataløs da. Hun hadde fått ny, så jeg skal låne denne litt. Jeg syns det er syykt snilt.
Ellers så hadde Kim og jeg 1årsdag i går. Vi feiret det med jobbebukser, nachos, chips, soving og litt Harry Potter, men filmen ville plutselig ikke mer, så da var vi heller på facebook. Yes, vi feiret med skikkelig klasse! Det var koselig da. Jeg koste meg. Hadde vært koselig med en liten kinotur, men når begge er blakk, og Kim har en pc som er like stor som et kinolerret, om du tar størrelsen på rommet i betraktning.
Men nå skal jeg gå tilbake til å glemme bloggen. See you later, alligator!
En liten oppdatering:
Hvil i fred, Regine. Du fortjente mye bedre enn dette! Du fikk meg, og mange andre, til å sette større pris på livet.
november 17, 2009 kl. 12:28 am (Life)
Helt fantastisk…
Jeg kommer aldri til å bli lei denne dansen.. Den er bare helt… nydelig… Nei, jeg har nesten ikke ord…
Sånt gjør jeg når jeg ikke får sove..
november 16, 2009 kl. 4:06 pm (Life)
I dag har jeg stilledag. Jeg har sånne dager av og til. Da vil jeg helst ikke snakke med noen. Om noen sier noe, så svarer kort og smiler forsiktig. Det er ikke for å være slem eller frekk, jeg har bare ikke noe bra dag. Jeg blir sånn når ting ikke går som det skal. Når det som skal være bra, ikke er bra. Jeg har liksom ikke noe å si. Jeg føler bare for å ligge under dynen og vente på at alt skal bli fint igjen. Det funker ikke så ofte sånn. Ofte så blir det ikke noe bedre i det hele tatt. Derfor stod jeg opp i dag. Jeg har ikke gjort noe, men jeg har stått opp, dusjet og kledd på meg. Det er da noe. Men jeg må være stille. Vanskelig å gjøre noe annet når jeg ikke har noe å si.
Nå skal jeg tulle meg inn i teppet og se på tv. Planen for i kvelden er å se UNICEF humorkveld. Jeg håper det er litt morsomt iallfall, sånn at jeg trekker litt på smilebåndene.
oktober 25, 2009 kl. 11:05 pm (Life)
Fokusen på kameraet mitt er fikset. Jeg feirer med å ta fine bilder av megselv:
Det var bare det!
oktober 14, 2009 kl. 9:12 pm (Life)
Først av alt: Christine, vær glad! Jeg sitter å trykker på skjermtastaturet mitt nå, siden jeg ikke kan bruke bokstavene jeg bruker mest. Alt jeg gjør for deg…
Så, til poenget. Damen utfordret meg, og jeg tar jo alltid (når jeg kjeder meg) en utfordring.
1. Gå til mine bilder/mapper
2. Velg den 6. mappen
3. Velg det 6. bildet
4. Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Inviter 6 nye og link til dem. Gi beskjed om utfordringen
Marte og jeg var på Åsane senter en dag (jeg dro henne med. Jeg måtte jo shoppe litt….) og vi fant en STOR Ole Brumm utenfor lekebutikken. Vi måtte jo ta og klemme litt på den, og da måtte jeg ta et bilde og. Vi var jo fryktelig søte og da.. Det var også den dagen vi besøkte Angie på jobb og hun lagde burger til oss. Tjohei.
Nå må jeg utfordre, så jeg utfordrer:
window.blogg_color_link = "4B2222";
window.blogg_color_bg = "FFFFFF";
document.write('');
// ]]>
oktober 9, 2009 kl. 3:25 pm (Life)
Nå er jeg på campingtur hos Kim. Hvorfor jeg blogger skal jeg fortelle nå. Han dusjer og jeg kan ikke blogge hjemme… “Hvorfor det da, Mariel?” spør du gjerne nå. Jo, det skal jeg fortelle deg. Tastene på venstre side fungerer ikke. Noen fungerer, men de fleste er død. “Hæh? Sluttet de bare å fungere?”. Nei.. Jeg hadde vært nede på kjøkkenet og hentet meg et savnet glass cola. Jeg var glad og lykkelig og ante fred og ingen fare da jeg tuslet stille opp på rommet igjen. Det je glemmer når jeg er i lykkerus og har fått cola, er at jeg ikke kan gå. Dette resulterer i at i det jeg skal bøye meg så vidt ned for å sitte fra meg glasset, så snubler jeg i føttene mine. Cola spretter opp av glasset og ned i tastaturet. KJEMPEGØY! Så nå kan jeg ikke skrive så mye. Jeg driver å kopierer inn bokstaver i word for å kunne sette sammen passordet mitt til facebook og mail (ja, jeg er så avhengig). Jeg kunne gjort det lettere å bare gå ned en etasje og gjøre det der, uten å måtte kopiere inn, men det er jeg for lat til. Jeg har heller ikke penger til noe nytt nå. Jeg kunne jo så klart kjøpt meg en ny pc og kommet med kommentaren “neei, du skjønner… jeg trengte ny data, så du får ikke julegave i år…Sorry, dude…”, men jeg er rett og slett for grei til sånt. Dessuten stoler jeg på at disse personene skal gi mer penger til ny pc til bursdagen…. Hinthinthint…
Nei, nå er det middagstid. Spagetti står på menyen. Det har jeg bestemt. Så skal jeg ta på meg kjole og drikke meg full. TJOHEI! Okey, ikke direkte full.. Drikke meg glad, heter det! Ha en fin helg, godtfolk!
(Jeg kan jo meddele at jeg er totalt hektet på farmville nå som jeg ikke kan bruke tastaturet mitt. Jeg trenger jo ikke tastaturet. Herlig! Ja, og kabal da. Kjempegøy!)
oktober 4, 2009 kl. 9:16 pm (Life)
Merkelig hvordan bloggen roper på meg når jeg kjeder meg. Det er tidsfordrivet mitt. Jeg liker ikke så godt å skrive ellers. Det at jeg skriver når jeg kjeder meg er sikkert grunnen til at alt jeg skriver blir kjedelig. It all makes sense now.
Ja, sånn ellers har vi besøk av broren min i helgen. Han broren ingen vet om, vet dere. Alle tror jeg har én bror, føler jeg. Men jeg har to. Nummer to er en skikkelig smarting. Han er en sånn jeg ser opp til. Han jobber på universitetet i Oslo. Det er litt kult.
I morgen skal jeg prøve å stå opp i tide til å slå ihjel litt tid med Kat før hun skal på besøk til pappaen. Jeg har ikke sovet så godt i det siste, så jeg ga meg lov til å sove til jeg våkner i morgen. Etter tiden med Kat er over skal jeg på kino, tror jeg. De fire siste gangene jeg har vært på kino har jeg vært alene, tror jeg. Det er litt ubehagelig, men samtidig litt fint. Jeg er ikke avhengig av andres selskap når jeg er på kino. Det er filmen sin tid. Det er meg og filmen. Det kan være verdens teiteste film, men akkurat da kan filmen og jeg være bestevenner. Filmen tar seg tid til å vise det den er stolt av til meg. Bare meg. Jeg trenger ikke å være bekymret for at de andre vennene mine ikke skal like den nye vennen min. Den nye vennen min kan jeg ha i all hemmeliget. Ingen andre trenger å vite om det. Det er sånn jeg har det med mange av filmene mine. De er bestevennene mine som tar seg tid til meg akkurat når jeg trenger det, og jeg gir dem tid. Det er fint. Ofte er de ganske forferdelig. Da gråter jeg ofte litt. Jeg gråter veldig lett av filmer. De kan røre meg helt ekstremt. Etterpå er jeg kanskje glad i dem igjen, andre ganger hater jeg dem fortsatt. Det forandrer seg. Jeg har over hundrede venner her på rommet mitt. De er borte i hyllen der. Jeg har betalt for dem, men det går greit. De er trofast.De er her når jeg er ensom.
Men ikke misforstå meg! Jeg elsker å dele filmvennene mine med de ekte vennene mine. Det er fint sånn. Ofte så blir vi gode venner hele gjengen og vi koser oss sammen!
Ja, jeg skal på kino i morgen. Jeg merker det nå.
